Hva er Norges vei ut av AI-bakevja?

Arendalsuka krydde av arrangementer om AI. Hvordan ser den norske AI-situasjonen ut? Hvor er vi på vei? Hvorfor har vi ikke kommet lenger? Vi støvsugde sørlandsidyllen, så du slipper. Her er 8 kapitler i den store fortellingen om teknologien som hjemsøker vårt land.

Arendal, august 2023: Gater, skipsbroer og brostein kryr av folk som vil gjøre verden til et bedre sted. Uansett om det handler om politikk, havvind, ny teknologi - eller noe helt annet. Det er en slags halvspøk at de fleste deltagerne på paneldebattene i sørlandsidyllen er mer enige enn uenige. Men stemmer det? 

Av mer enn 2000 arrangementer under Arendalsuka, handler minst halvparten om AI. Noen er redde, mange er optimistiske. De aller fleste – både virksomheter og offentlige myndigheter – venter på reguleringer som skal komme. De venter på EUs bebudede AI Act. Kanskje foreligger det nye reguleringer også fra norske myndigheter så snart som … om tre år.

Det er i – ifølge flere som deltar på Arendalsuka – håpløst lenge til.

Vi skal ikke skru tida mer tilbake enn til siste år, da diskusjoner om kunstig intelligens var et litt gøyalt krydder på fremtidskaka. I år kommer du ikke mange meterne frem over arendalittenes brosteinsbelagte gater før du snubler over et arrangement som har AI som eneste omdreiningspunkt. Det snakkes om prompt engineering, generative språkmodeller og datasett over en lav sko.

Vi har støvsugd Arendalsuka for holdninger og meninger om AI. I norsk næringsliv, hos norske myndigheter – og hos interesseorganisasjoner. Men først en recap på to setninger fra i fjor, bare for å sette tonen:

Da Emilie Nøss Wangen i Try Dig skulle snakke om trender på Arendalsuka i fjor, nølte hun da hun førte opp kunstig intelligens som en trend. For var ikke det egentlig litt futuristic?

Spol fram til årets møte mellom politikere og næringsliv, og du finner ikke én som rynker på brynene når du sier ordene kunstig og intelligens etter hverandre.

Eller ai, ai, ai, som det heter. Gjett hvilken trend som sto øverst på lista hennes i år?

1: AI er et problem som må løses i fart

Liv Dingsør fra Digital Norway – organisasjonen som har fått ansvaret for å gjøre tilgangen på ny teknologi tilgjengelig for norsk næringsliv – sier at små og mellomstore bedrifter i Norge er preget av to ting. Lysten til å kaste seg uti AI-bølgene som skyller over verden. Og frykten for å gjøre noe feil.

- Jeg tenker at vi bør snakke mer om missed use enn misuse. Altså at vi går glipp av ting, snarere enn at vi bruker teknologien feil. Vi ser et stort uforløst potensial hos norske virksomheter, og en stor usikkerhet når det gjelder lovverket. Men vi vet at opp mot 50 prosent av alle arbeidsoppgaver kan automatiseres fram mot 2060.

Vi bør snakke mer om missed use enn misuse.

– LIV DINGSØR, DIGITAL NORWAY

Hun slår fast to ting:

- Det gjør noe med oss mennesker, og med hele samfunnet vårt, at teknologien er blitt allestedsnærværende. Da blir det viktig at det er vi mennesker som setter rammene for teknologien. Ikke omvendt. Og når det er sagt: Vi må få til å løse dette i fart. For vi er i fart.

2: - Norge er som en sardinboks

Ikke bare er vi i fart, men Norge har også et ganske unikt problem. Det sier Jo Eikeland Roald. Han er leder for teknologipolitikk i Abelia – det vil si at når han snakker, snakker han på vegne av drøyt 2800 norske kunnskaps- og teknologibedrifter.

- Det er en dobbel omstilling for Norges vedkommende, sier han.

Han ramser først opp det som er positivt i digitaliseringen av Norge. For det er, som han sier, mye å bygge videre på.

- Den generelle kompetansen i befolkningen er god. Tilkoblingsmulighetene er bra, vi har gode nettverk i dette landet, vi har veldig høy arbeidsdeltakelse. Også er vi ganske gode på samarbeid, faktisk.

Norsk næringsstruktur ligner en sardinboks: Fisk, aluminium og olje.

– JO EIKELAND ROALD, ABELIA

Men:

- Likevel taper vi kampen om kompetansen. Vi ligger etter på bruk av teknologi, og bruken har gått ned over tid. Vi har færre roboter i industrien, vi har mindre 3D-printing, og vi bruker kunstig intelligens i mindre grad enn landene vi liker å sammenligne oss med. Vi har for få med spisskompetanse, for få med doktorgrad.

Omtrent samtidig som Jo Eikeland Roald sier dette, rykker det ørlite til i hans sidemann – investor Trym Skeie. Han er nestemann til å snakke. Men først får Eikeland Roald konkludere:

- Mye av problemet er at norsk næringsstruktur ser litt ut som en sardingboks. Fisk, aluminium og olje. Det er som om vi henger litt fast i det, altså. Det er gode muligheter for å starte ny virksomhet i Norge, men det er færre som gjør det.

3: - La barna leke med ChatGPT

Turen er kommet til investor i Skagerak Capital – Trym Skeie. Og han er ganske overbevist om hva som må til. Nå.

- Én ting er manglende finansiering, men pengene skal nok finnes. Poenget er at pengene må følges opp av et kompetanseløft. I Norge kommer vi til å mangle 40 000 stillinger innenfor IT og digitale ferdigheter i 2030. 40 000. Hvordan gjør vi det, da?

Han løfter pekefingeren.

- Jo, vi kan øke antallet studieplasser. Det er en god idé. Skal vi se: En bachelor tar tre år. Det tar fem år å ta en master. Hvis vi snakker om et nytt fagfelt som AI, tar det kanskje to år å i det hele tatt få det godkjent av NOKUT. Da er vi på syv år. Eller sagt på en annen måte: Da har vi ikke fått det til!

Det nytter ikke at det kan ta opptil syv år å få utdannet studenter med IT-kompetanse med den hastigheten teknologien utvikler seg i.

– TRYM SKEIE, INVESTOR SKAGERAK CAPITAL

Trym Skeie mener vi må vurdere andre løsninger.

- Vi må lage kortere utdanningsprogram. Fagskolen må løftes opp, slik at flere kan komme ut og lære seg de ferdighetene vi trenger. Vi snakker ikke om teori, vi snakker om ferdigheter. Skill based learning. Det er det som må til for at vi kan dekke opp behovet som kommer. Og så er det én annen ting.

Pekefingeren er oppe igjen.

- Livslang læring. Påfyll. I Sverige har myndighetene satt av 150 millioner svenske kroner til livslang læring. Vi står midt i en enorm utfordring i den digitale hverdagen. For seks måneder siden hadde ingen hørt om generativ AI, nå snakker alle om prompt engineering.

Trym påpeker at det er ganske mange som sitter på gutte- og jenterom rundt om i landet som faktisk kan programmering. De har ikke en treårig utdannelse, men de har ferdighetene vi trenger.

- De som leker med ChatGPT: La dem leke! Joda, du får kanskje feil svar. Men kanskje spør du også dumt i starten. Det nytter ikke at det tar syv år å utdanne noen med den hastigheten teknologien utvikler seg i. Jeg må si som flyinstruktøren min sa da jeg tok flysertifikat som en del av min femtiårskrise: Speed is life. Husk det, speed is life.

- Men hva ser du etter som investor? spør moderator Anne Grete Ellingsen fra den ideelle organisasjonen Digital Innovation Hub Oceanopolis.

- Det jeg ser etter er: Hvor er kjerneteknologien utviklet? Er den utviklet i Norge? Hvis ikke, liker jeg det ikke. Skal vi klare å bygge ordentlig teknologi, må vi ha norsk kjerneteknologi. Vi må ha norske supereksperter. Vi må ha dronningmaurene! Men vi skal også ha med arbeidsmaurene. Da må verktøykassa bli mer tilgjengelig, sier Trym Skeie, før han retter blikket mot forsamlingen.

- Skal dere hjelpe barna deres, kjøpt ChatGPT og la dem leke seg!

4: - 98 prosent av norske kyr er på nett

Ytterst på en brygge, på en fasjonabel restaurant, har Microsoft Norge trommet eksperter sammen for å besvare spørsmålet: «Er Norge i ferd med å bli parkert i en kunnskapsrevolusjon?». Blant de inviterte er direktør i Teknologirådet, Tore Tennøe.

- Dette har gått fryktelig fort. Og det er et stort spenn mellom det vi håper AI kan få til – å løse kreftgåten for eksempel – og det vi frykter – at det skal bli som utviklingen av atombomben. I Norge er vi alle i bakleksa. Vi trenger en norsk språkmodell. Eller iallfall en nordisk. Det kan gi oss flere nyanser og ha innebygd større kulturell kompetanse.

Vi snakker om AI som om det er én ting. En språkmodell. La oss ikke gjøre det. Det er vidt forskjellige teknologier.        

– NIKOLAI ASTRUP, TIDLIGERE DIGITALISERINGSMINISTER

Konserndirektør i SINTEF Digital, Morten Dahlsmo, følger opp:

- Sola skinner ikke på den norske AI-utviklingen. Vi sakker akterut. Vi er knallgode til å lage strategier i dette landet. Men momentumet er borte. Situasjonen nå er at vi ikke har nok studieplasser. Vi må bygge en nasjonal kompetanse, både for offentlig og privat sektor.

- Jeg vil at vi skal ha et landslag for AI, kommer det fra Microsofts nye CTO, Christopher Frenning.

– Det burde være mulig. Da OpenAI lanserte ChatGPT hadde de 379 ansatte. Vi bruker AI hver dag alle sammen. Generativ AI ble ikke først og fremst gitt til eksperter, teknologien gikk rett til forbrukerne. Akkurat som da nettet først kom. Ja, vi skal ha eksperter, men alle norske virksomheter må ha tilgang til verktøyene. På en forsvarlig måte.

Norges første digitaliseringsminister og storttingsrepresentant for Høyre Nikolai Astrup tar ordet.

- AI-feltet på prioriteres. Noe må være viktigere enn andre ting. Vi trenger AI-teknologi i alle bransjer, også i bransjer vi ikke vanligvis tenker på i teknologisammenheng. Vi snakker om AI som om det er én ting. En språkmodell. La oss ikke gjøre det. Det er vidt forskjellige teknologier. 98 prosent av norske kyr er på nett!

Den tidligere digitaliseringsministeren sier han er særlig bekymret for de små og mellomstore bedriftene.

- Vi må heve kompetansen, ikke for å lage ny teknologi, men for å ta den i bruk. Hvis vi ikke gjør det, går vi glipp av mulighetene verktøyene gir oss.

5: - Vi må ut av handlingslammelsen

Et steinkast lenger borte i Arendal høres de samme tonene hos Advokatfirma Hald & Co. Også de har satt eksperter stevne for å svare på AI-spørsmålet. Helt konkret: Befinner vi oss i et juridisk vakuum når det gjelder regulering av kunstig intelligens?

Eirik Andreassen i Digital Norway er klokkeklar på én ting: Vi kan snakke om strategier og reguleringer så mye vi vil, men det nytter ikke å stoppe der.

- AI er egentlig helt uinteressant hvis det ikke blir brukt til noe som skaper verdi. Nå er det slik at det er opp til virksomheter hvordan de skal forholde seg til lovgivningen. Slik kan vi umulig ha det. Noen må fortelle virksomhetene hva som er lov og hva som ikke er. Ellers risikerer vi over-compliance, fordi de ikke tør. Vi risikerer å hemme innovasjonen dersom ingen sier hvordan lovene skal anvendes. Det hviler et enormt ansvar på relevante myndigheter for å klargjøre rammene for anvendelse. Slik som det er nå, beveger selskapene seg i en juridisk tåke. Det vil si: Langsomt!

AI er egentlig helt uinteressant hvis det ikke blir brukt til noe (…) Selskapene beveger seg i en juridisk tåke. Det vil si: Langsomt!        

– EIRIK ANDREASSEN, DIGITAL NORWAY

Jonas Engestøl Wettre fra Teknologirådet er klokkeklar da han tar ordet.

- Digitaliseringsdepartementet i Norge ligger i Brussel. Det betyr at vi kan oppleve en slags permanent lovgivningstsunami vi ikke er klare til å ta imot. Det vil gi oss et demokratisk underskudd.

Også Morten Irgens, spesialrådgiver for OsloMet, er klar i spyttet:

- AI-forordningen som kommer er rufsete og bærer preg av hastverksarbeid. Er du en stor bedrift eller et stort land, har du en stor fordel. Er du en liten bedrift, eller et lite land, som Norge, har du en stor ulempe. Alle norske bedrifter trenger digitalkompetanse. I stedet settes det ned arbeidsgrupper. Hva i all verden kommer det ut av arbeidsgrupper?

Irgens mener at vi begår en stor feil hvis vi tar lett på spørsmålet om ny teknologi.

- Teknologi er drivkraften i økonomien vår. Den påvirker livet ditt på dagtid, og den påvirker hva du snakker om med din kjære på fritida. Europa er en teknologisk vasall. Hvor mange selskaper er europeiske? Hvor mange plattformer er europeiske? Alle kurver har pekt nedover i 20 år. Og nå går alt mye fortere. Det går rett i do!

Panelet omkring ham humrer, men latteren har en undertone av alvor. Eirik Andreassen i Digital Norway sier at vi må se helhetlig på hva Norge trenger i fremtiden.

Europa er en teknologisk vasall (…) Alle kurver har pekt nedover i 20 år. Og nå går alt mye fortere. Det går rett i do!

– MORTEN IRGENS, OSLO MET

- Vi kan ikke si at det eneste faget barna skal lære på skolen er programmering. Vi må finne ut hvordan vi bruker teknologien til å bygge bro mellom kompetansen som trengs – og de som allerede jobber. Vi blir ikke flere folk, vi får ikke mer penger. Vi må være kreative. Og da trenger vi å vite at det vi gjør er lovlig. Vi må ha noen som holder fanen høyt og sier hva som er rett og hva som er galt. Handlingslammelsen og tåken må løses!

6: - Hvis man er redd, er man dårlig på innovasjon

Tåka er det også andre som jobber seg gjennom. Ikke minst i den bransjen som kanskje er i den mest prekære skvisen mellom personvern og behov for avlastning: Helsevesenet.

Johan Ronæs er administrerende direktør i Norsk Helsenett. Han konstaterer behovet for digitalisering er stort – ikke bare i helsevesenet, men i hele samfunnet.

- Og da må næringslivet være den store driveren for å gjøre dette. Men er det for vanskelig for norsk næringsliv å fortolke og utøve regelverket? Er det sånn at du må ha tre ombud, fire jurister og én utvikler for å utvikle noe?

Gry Arnesen er Head of Data Services i software- og dataplattformselskapet Tietovery. Hun nikker bekreftende til det Ronæs’ sier.

- Vi har kunder som synes det er vanskelig å ratte i dette landskapet, ja. Spillereglene er ikke godt nok satt i næringslivet. Mange er redde. Og hvis man er redd, er man dårlig på å innovere. Da gjør man gjerne ingenting.

Tidligere digitaliseringsminister – joda, vi har hatt to! – og stortingsrepresentant for Høyre, Linda Hofstad Helleland sier vi må passe på med å regulere for mye.

-  Men heller ikke for lite. Hvorfor? Fordi vi er helt avhengig av tillitt fra borgerne. Sikkerheten og personvernet må ivaretas.

Veronika Jarnskjold Buer er avdelingsdirektør i Datatilsynet. Hun er enig i at regulering må til.

- Jeg tror personvern og digitalisering går hånd i hånd. Det er ikke noe problem å kjøre de to tingene samtidig. I to år har vi hatt et sandkasse-prosjekt, der folk har kunnet teste ting i et kontrollert miljø. Nå har vi gjort ordningen permanent. En sandkasse betyr at vi ikke bør være redde for å gjøre feil. Vi trenger å ha steder der feil ikke får store samfunnsmessige konsekvenser.

Professor Bram Timmermans fra NHH Norges handelshøyskole sammenligner et godt regelverk med trafikk som flyter som den skal.

- Regelverk fungerer bra når vi vet hva som skal skje. Det er det samme vi ser i trafikken. Vi vet hva som skjer når vi overholder reglene. Akkurat nå er vi preget av juridisk, teknologisk og økonomisk usikkerhet. Og det er vanskelige å regulere usikkerhet!

I motsetning til mange av diskusjonene om AI på Arendalsuka, setter Timmermans her fingeren på et lite diskutert område: Formidlingen av reglene og reguleringene.

Tillit er det som smører alt i den digitale virkeligheten. Uten tillit sluttet jo du og jeg med å gi fra oss informasjon til legen vår! 

– VERONIKA JARNSKJOLD BUER, DATATILSYNET

- En ting er reguleringene. Dem venter vi alle på, og de kommer. Noe annet er formidlingen av dem. Hvordan bygger vi den kompetansen? Hvordan får vi formidlet reglene inn på styrerommene i Norge?

Her kommer Datatilsynets Veronika Jarnskjold Buer på banen igjen med en brannfakkel.

- Vi har lenge levd i et analogt samfunn. Mange politikere opererer fortsatt der. Men tenk på det: I Norge er vi lovpålagt å gi fra oss personopplysninger. For eksempel når vi går til legen. Hvorfor fungerer det? Jo, fordi vi har tillit. Tillit er det som smører alt i den digitale virkeligheten. Uten tillit sluttet jo du og jeg med å gi fra oss informasjon til legen vår! Derfor er det viktig at politikerne deltar i formidlingen av reglene.

Om hun føler seg truffet eller ikke, tar tidligere digitaliseringsminister Hofstad Helleland ordet igjen:

- Vi befinner oss egentlig i et lovtomt rom. Spørsmålet er: Hva skal vi gjøre fram til EUs AI Act blir implementert om … tre år? Skal vi ha på plass noen midlertidige regler? Skal vi lage flere sandkasser? Jeg skal si dere én ting: Det er ikke særlig sexy å foreslå sandkasser i statsbudsjettet, altså. Du får ikke akkurat forsiden av VG av det, altså. Men det må til.

7: - Vi må være konkrete, ellers kommer vi ikke videre

På et av skipene som er klappet til kaia i Arendal har Forbrukerrådets fagdirektør Finn Myrstad inntatt podiet. Overskriften lyder: «Husmenn i eget hus? Inga Strümke og gode hjelpere utfordrer politikerne».

Forbrukerrådet har lagd en blodfersk rapport som gir 40 konkrete tips til politikerne.

- Vårt mål med en sånn veileder er at vi må bli mer konkrete. Det er en kjepphest for oss i Forbrukerrådet. Det er veldig lett når vi snakker om disse tingene at vi for eksempel sier at «det er viktig å bruke kunstig intelligens rettferdig». Da hjelper vi ikke mye til. Vi må klare å komme videre.

Et annet område vi må videre på, og som ligger og ulmer i bakgrunnen, er behovet for en norsk språkmodell. Under Arendalsuka ble sløret løftet for en prøveversjon av en norsk språkmodell, men i det store og det hele er det amerikansk teknologi som brukes over hele fjøla.

Det mener Ellen Stralberg i Teknologirådet at vi er nødt til å forholde oss til.

De kalte språkmodellene for «et imperialistisk verktøy som skal spre amerikanske verdier»

– ELLEN STRALBERG, TEKNOLOGIRÅDET

- Den store diskusjonen – som går over ChatGPT og andre applikasjoner, er at vi lener oss på store språkmodeller utviklet i USA basert på engelsk tekst og amerikanske modeller. En nylig undersøkelse fra Københavns Universitet viser hvordan dette virker i praksis. Jeg synes det er litt morsomt, for de kaller det «et imperialistisk verktøy som skal spre amerikanske verdier».

Her spør Stralberg ut i salen av fremmøtte – både politikere, næringslivsfolk og nysgjerrige forbipasserende:

- Hva betyr det for oss? Er det denne typen grunnmodeller, denne typen infrastruktur vi ønsker å legge til grunn når vi skal ta beslutninger i offentlig forvaltning, når vi skal undervise barna våre på skolen?

Jens Andresen Osberg fra Digitaliseringsdirektoratet er enig i at dette er viktig å snakke om.

- Det vi ser her er jo egentlig en ganske typisk debatt rundt forvaltning av samfunnet. Én ting er regulering, men et viktig poeng er at vi må pinpointe hva slags problemer AI fører med seg som vi ikke kjenner til fra før. Altså: Hva er annerledes? Da kan man jo kanskje si at vi ikke trenger mer regulering, men bedre regulering.

8: Strümke: - Vi har alle litt bakoversveis

Ordstyrer Torgeir Waterhouse fra Otte ber førsteamenuensis ved Norwegian Open AI Lab på NTNU Inga Strümke komme opp til scenen for å rydde opp i hvor vi er – og hvor vi er på vei. Tidligere i år ga hun ut boka «Maskiner som tenker» og hun er mer eller mindre blitt et slags sannhetspunkt i den norske AI-offentligheten.

- Utviklingen går ekstremt raskt og vi har alle litt bakoversveis. Da er nok refleksen vår å skrive rapporter. Og det tenker jeg er greit, vi trenger rapporter. Jeg er sikkert ikke den eneste som får en varm, trygg følelse når Finn fra Forbrukerrådet kommer med råd.

Her hever hun fingeren.

- Men vi må ikke la det skli ut i NOU-er. For vi har det også litt travelt. Vi har et behov for å komme i gang. Vi har tilgang til drøssevis av retningslinjer. Det neste steget blir å gå fra vage retningslinjer, til faktiske reguleringer.

Hun snakker om EUs kommende AI Act og sier at hun i lang tid var fangirl. Men at hun har skjønt noe de siste månedene.

- AI Act ligger an til å bli så vag at vi kommer til å måtte tolke den i hver nye kontekst. Den kommer heller ikke til å si noe om opphavsrettigheter, det blir opp til hvert enkelt land å løse slike utfordringer selv.

Utviklingen går ekstremt raskt og vi har alle litt bakoversveis. Da er nok refleksen vår å skrive rapporter. Men vi må ikke la det skli ut i NOU-er.

– INGA STRÜMKE,  OPEN AI LAB/NTNU

Hun understreker at vi har en hel masse reguleringer og retningslinjer i Norge allerede, og at det som er viktig nå, er ett spørsmål:

- Hva er nytt og hva er ikke nytt? Altså: Hva har vi allerede reguleringer på, som vi bare trenger å tilpasse før de fungerer i en ny kontekst. Og hva må vi ha helt nye reguleringer for?

Her kommer Gunn Karin Gjul, statssekretær fra Arbeiderpartiet opp på scenen. Hun har stort sett dukket opp på de fleste av AI-arrangementene i Arendal denne uka. Og hun sitter tett på regjeringen som jo i praksis bestemmer hva som skal skje videre når det gjelder AI her til lands.

- Før sommeferien følte jeg at stemningen var sånn: «Nå må politikerne på banen her! Vi må ha ny lovgivning!» Mens vi nå i større grad ser på hva vi faktisk trenger, hvor problemene er hen. Jeg tenker at vi må fortsette med det teknologinøytrale regelverket vi allerede har. Ellers kommer vi bare til å springe etter utviklingen.

Hun sier at mye av det vi trenger, det har vi faktisk.

- Vi har veldig mye regelverk i bunn som vi allerede kan bruke. I det hele tatt har vi et godt utgangspunkt i Norge. Vi er jo et gjennomregulert samfunn. Stort sett klager folk på at vi er for gjennomregulerte. Men før sommeren hadde vi havnet litt i motsatt felle, der folk mente vi hadde for lite.

Hun smiler.

- Jeg føler på en måte at vi er blitt litt mer edruelige i AI-debatten.

NYSGJERRIG PÅ HVA SOM RØRER SEG AV NORSKE AI-PROSJEKTER?

Hos NORA.AI – som er en sammenslutning av alt som kan krype og gå av norske forskningsinstitusjoner som driver med AI – har de laget en egen side – AI Directory – som kartlegger «alt som har med AI» i Norge å gjøre.

Her finner du en løpende oppdatert oversikt over AI-lab-er, startups, konferanser og utdanningskurs i Norge. Og også linker til hvor penger til å realisere AI-ideer finnes.

Jobber ditt firma med et AI-prosjekt og trenger hjelp til å få oppmerksomhet om det? Trenger verden å vite hvordan dere løser et problem - for mange eller for få? Ta kontakt med oss i Coupler, så forteller vi den gode historien!