16 min read

Chatbot søker jobb

By Thomas J.R. Marthinsen on 06.jan.2023 15:29:19

 

Det er bare et spørsmål om tid før AI tar jobbene våre i mediebransjen

Spørsmålet vi må stille oss er om vi vil være smeden som fortsetter å smi hestesko som vi alltid har gjort, eller om vi kaster oss rundt og tenker helt nytt mens vi ennå har en jobb.

«Sommervarmen lå som et tungt teppe over byen, og solen skinte inn gjennom vinduet til Lisa. Hun satt ved skrivebordet sitt og prøvde å få tankene sine i orden. Det var ikke lett, for det siste året hadde vært en turbulent tid. Lisa var en av de første til å få tilgang til den nye maskinlæringsteknologien som hadde revolusjonert arbeidsmarkedet. Hun hadde vært en av de første til å teste den ut i sin egen bedrift, og hadde sett hvordan den hadde økt produktiviteten og effektiviteten. Men Lisa hadde også sett hvordan maskinlæring hadde ført til at mange av hennes kollegaer hadde mistet jobben sin.»

Nei, dette er ikke åpningen på en litt tacky kioskroman med sosialrealistisk tilsnitt. Det er starten på en fiktiv fortelling skrevet av én som ikke har noen kropp å kjenne sommervarme på, som ikke kjenner til hvordan det er å ha tanker – og som ikke bekymrer seg over noe som helst og aldri kommer til å gjøre det.

            Den er skrevet av det VG kaller «trendtjenesten» ChatGPT. Verdens mest avanserte, generative språkmodell. Iallfall den mest avanserte som vanlig dødelige har fått tilgang til og anledning til å prøve. At den er generativ, betyr at den genererer ny tekst. Den er altså ikke begrenset til å finne svar i en digital høystakk, den kan lage ny halm. Og nye svar. Det er denne egenskapen som gjør den så interessant.

            Det er derfor hele internett har gått mann av huse for å teste den ut de siste ukene: Den kan lage ny moro! Den kan for eksempel gi deg en emojioppsummering av Love Actually (❤️💔❤️💔❤️💔❤️ 💑👨‍👩‍👧👨‍👩‍👧👨‍👩‍👧 💏👨‍❤️‍👨👩‍❤️‍💋‍👩 ❤️💔❤️💔❤️💔❤️), Die Hard (💼🔫🕵️‍♂️🏙️🕵️‍♂️💀) eller Titanic (🚢🛳️❄️🌊💔 🌊🚣‍♂️🚣‍♀️🛳️❄️🌊 💔💔💔💔💔💔).

            Men fra spøk til revolver: Det er akkurat den samme egenskapen til å skape nytt innhold som også gjør den potensielt veldig skremmende.

 

            Jo, AI kommer til å ta jobben din

Først kom alle profilbildene fra Lensa-appen. Send inn et utvalg bilder av deg selv, så hoster maskinen opp femti-hundre bilder av deg i alle mulige settinger, alle mulige stilarter. Alltid drømt om hvordan du ville tatt deg ut på Ludvig den fjortendes tid? Ikke noe problem. Skulle du ønske at det var akkurat deg Leonardo da Vinci hadde som modell da han satte seg fore for å lage et ansiktsuttrykk ingen noensinne skulle bli klok på? Bare trykk play. Så ble profilbildene ledsaget av nesten grenseløst godt utførte digitale malerier. Fotorealistiske. Bergtagende. Landskaper som intet menneske noensinne har satt sin fot i. Eller rembrandtkvalitet på maskinutførte penselstrøk. Signert DALL-E 2 og NightCafe.

            Alt dette var artig i vennegjengen på sosiale medier, men hva tenkte verdens malere og illustratører? De tenkte: Oh shit, der røyk jobben. Dette ble satt på spissen for mange av dem da Shutterstock innlemmet DALL-E-produserte bilder som en egen kategori i sin gigantiske bildebyråbase.

            Så kom ChatGPT. Og nå var det innholdsprodusentene og journalistenes tur til å kjenne den store skjelven. Så kom da også den ene artikkelen etter den andre med mer eller mindre skeptiske forsøk, ført i pennen av skribenter i aviser og på nettet. Bevares, den kan mye, skrev de, men forsikret samtidig leserne om at akkurat denne artikkelen, den er altså skrevet av et menneske. De snakket om en litt rar baby som var kommet dumpende, og var raske til å påpeke mangler og feil.

            Jeg var ikke bedre selv. Men jeg ba ChatGPT selv ramse opp de største farene ved maskinlæring. Som spurt, så svart.

DALL·E 2023-01-06 13.43.52 - a munch painting of chatbots applying for a job

JOBBSØKERE: Bilde laget av DALL-E med utgangspunkt i setningen: "oil painting of humanoid AI looking for a job"

ChatGPT om de største farene ved maskinlæring

Jeg siterer:

«Her er noen mulige temaer du kan inkludere i kronikken din: 1) Diskrimering og bias: Maskinlæring kan replikere og forsterke eksisterende bias i dataene den lærer fra. Dette kan føre til diskriminering mot visse grupper, for eksempel basert på etnisitet eller kjønn. 2) Dataøkt: Maskinlæring kan være avhengig av store mengder data for å fungere, noe som kan føre til at personvernet til individer kompromitteres. 3) Black box-beslutninger: Maskinlæring kan føre til at beslutninger blir gjort av algoritmer som ikke er gjennomsiktige for mennesker, noe som kan være problematisk hvis vi ikke forstår hvordan og hvorfor en beslutning ble tatt. 4) Avhengighet: Jo mer vi overlater til maskinlæring, desto mer avhengige blir vi av den. Dette kan føre til at vi mister viktig kompetanse og evnen til å tenke selvstendig. 5) Sårbarhet for angrep: Maskinlæring kan være sårbart for angrep, for eksempel gjennom å introdusere feilaktige data eller ved å endre modellen. Dette kan føre til at systemet tar feilaktige beslutninger.»

            «Takk,» skrev jeg. «Bare hyggelig,» svarte ChatGPT. «Er det flere farer?» ville jeg vite. ChatGPT tenkte seg om i to nanosekunder, før den svarte:

            «1) Fravær av empati og menneskelige verdier: Maskinlæring baserer seg på data og matematikk, og kan derfor ikke ta hensyn til menneskelige verdier og empati på samme måte som mennesker kan. Dette kan føre til at maskinlæring tar beslutninger som ikke er i tråd med menneskelige verdier. 2) Utrygghet i arbeidsmarkedet: Maskinlæring kan automatisere mange arbeidsoppgaver, noe som kan føre til at mennesker mister jobben sin. Dette kan skape utrygghet og bekymring for fremtiden. 3) Mulighet for misbruk: Maskinlæring kan misbrukes til å spre propaganda og desinformasjon, eller til å overvåke og kontrollere befolkningen. 4) Manglende tilpasning til endringer: Maskinlæring baserer seg på å lære av historiske data, og kan derfor ha problemer med å tilpasse seg endringer i omgivelsene. Dette kan føre til at den tar feilaktige beslutninger i nye situasjoner. 5) Sårbarhet for feil: Maskinlæring kan gjøre feil, for eksempel ved å tolke data feil eller ved å gjøre forutsetninger som ikke holder mål. Dette kan føre til at systemet tar feilaktige beslutninger som kan ha alvorlige konsekvenser.»

            Jeg kunne ikke sagt det bedre selv. Iallfall ikke på to nanosekunder. Her er det nok av ting å gripe fatt i! Var det noen som ropte: Etisk rammeverk, please?

 

AI er ikke en liten forbedring. Det er noe helt annet

Kjøleskapet ditt, Google Maps, smartklokka, vaskemaskinen – og appen til fastlegen. Mye av det vi bruker i dagligdagen er stappfullt av kode. En tendens som bare griper om seg, dess bedre teknologien blir. Visste du at en moderne bil gjennomsnittlig består av 10 millioner linjer kode?

            Sagt på en annen måte: koder, algoritmer og kunstig intelligens som både er skapt av og selv kan generere ny kode, kommer til å vikle seg mer og mer inn i livene våre. Både privat og på arbeidsplassen.

            Vi kan allerede med ChatGPT se konturene av dette: Ivrige kodere har fått den til å løse utviklerspørsmål, studenter har (selvfølgelig) fått den til å besvare både matte- og språkoppgaver. Norske lærere har allerede meldt sin bekymring til Stortinget om bruken av kunstig intelligens.

Om du tenker at dette høres altfor enkelt ut, har du ikke hørt om fysikeren Dylan Black. Han bestemte seg for å få ChatGPT til å strekke litt på musklene. Han ba den rett og slett om å finne opp et nytt språk. Intet mindre. Og ikke bare det, han ba den snakke til ham i dette nye språket – Glorp – og skrive koden til et program som kunne oversette dette nye språket til engelsk. Kunne den det? Gjett om! Var det et feilfritt språk? Nei. Men når ChatGPT gjorde feil og Dylan Black arresterte den, ba den om unnskyldning, tenkte seg om et nanosekund – og prøvde igjen. Og klarte det.

            Én ting er at dette kommer til å stille skarpere krav til norske lærere når det kommer til finurlig oppgaveformulering i fremtiden. Noe ganske annet er bruken som allerede er mulig for alle oss som for lengst er i jobb. Tenk nesten alle former for informasjonstekster, tenk nær sagt det meste som finnes av skriftlig kundebehandling. I dag har mange nettbutikker en ubrukelig robot nederst i hjørnet. Om to sekunder er det ChatGPT som sitter der, og jeg lover deg den kan svare på det du lurer på.

            Tenk oppslagsverk, nye programmer, tenk deg jordbunnsanalyser, seismiske data, tenk deg hele internetts vanvittige mengde av Big Data om alt og alle … Det sekund ChatGPT og dens etterfølgere blir koblet på for alvor, vil verden brått bli ekstremt mye mindre. AI kan skanne den – og forandre den – på brøkdelen av et sekund. I gode hender kan det komme veldig mye bra ut av det. I dårlige hender? 

Det blir viktig at du kan se for deg hva AI kan få til. Det kunstig intelligens er bra til, representerer ikke en liten forbedring fra det mennesker kan få til. Du kan ikke øve og ta igjen forspranget. Du spiller lilleputtfotball mens AI spiller alle divisjoner samtidig. Før du så mye som har tatt på deg leggskinnene. Du må kunne se det for deg, for du må kunne se forskjellen. Er det budskapet jeg blir presentert for her muligens generert av en robot, eller kommer det fra et menneske? Du vil trenge en ny kritisk sans. 

"Chatbot søker jobb". Artikkel om AI og mediebransjen. Foto: DALL-E (painting of chatbots doing journalists work)"

JOBBSØKERE: Bilde laget av DALL-E med utgangspunkt i setningen: "painting of chatbots doing journalists' work"

Hvorfor skal du lete hos Google, hvis AI finner svaret for deg?

Uansett hva som skjer, er én ting sikkert. Mye kommer til å forandre seg – på måter vi ennå ikke kjenner til. Kort sagt. Jobber kommer til å ryke. Tjenester og selskaper kommer til å forsvinne. Spørsmålet er: Hva er det som skiller de som kommer til å lykkes i dette skiftet, dette paradigmeskiftet, og hvem kommer til å feile?

            Svaret på det spørsmålet er både enkelt og vanskelig. I sin bok om alt som er gratis, skriver The Wired-redaktør Chris Anderson om fenomenet «free». Om hvor revolusjonerende det var da Google for eksempel tilbød gratis søk, gratis mail, gratis you name it. Om at Facebook tilbyr sine tjenester gratis. I skrivende stund er det også gratis å bruke ChatGPT, og da blir vi nødt til å spørre oss: Hvordan er det mulig at det kan være gratis, alt sammen?

            Det handler om knapphet og overflod. Hvis du opererer på et knapphetsmarked, kan du prise noe høyt. Opererer du på et marked preget av overflod av en ressurs, nytter det ikke å ta betalt hvis alle andre tilbyr det samme gratis. Tenk rubrikkannonser i gamle dager. Det kostet penger å putte dem i avisa, som på sin side kunne ta seg godt betalt per tegn fordi plassen var begrenset. Så kom internett, og plassen ble uendelig. Hva skjedde med rubrikkannonsene i avisene? Det er samme ting som kan forklare hvorfor Yahoo! forsvant.

            Motsetningen mellom knapphet og overflod utgjør ofte et make-or-break i de aller fleste bransjer. Følger du ikke med i timen, er du passé før du vet ordet av det. Dette kommer vi til å få merke når det gjelder AI. La oss ta Google som eksempel. Om informasjonen Google forvalter og gjør tilgjengelig for oss i dag, plutselig blir tilgjengelig for andre med samme kvalitet, men på nytt vis – da forsvinner Googles eksistensgrunnlag. Da er det bye-bye Google-søk. For hvorfor skal du lete gjennom masse artikler på nett, via Google, hvis en chatbot kan gi deg svarene med én gang?

 

Får du noe gratis, er det du som er produktet

Det neste spørsmålet er: Hvordan kan det ha seg at tek-selskapene er blant verdens absolutt rikeste når størsteparten av det de tilbyr faktisk er gratis å bruke? Svaret her er at det er vi som er produktet deres. Alle vi som bruker Google. Og det er her det blir ekstra interessant å se nærmere på ChatGPT. Der den i utgangspunktet ble trent opp på et begrenset datasett, og finjustert av 40 innleide konsulenter, har den i og med lanseringen fått tilgang til en helt enorm ressurs: Deg. På fem dager hadde 5 millioner brukere registrert seg og gikk i gang med å teste den, korrigere den, kort sagt: gjøre den smartere. Vi er kunden. Vi betaler med livene våre. Fem millioner liv. Og dette er barnemat i forhold til hva som helt garantert kommer rundt neste sving.

            Chris Anderson skriver at de som evner å følge verdien gjennom et slikt skift som vi mest sannsynlig allerede har tatt første skritt inn i, de kommer til å tjene penger. De som ikke klarer det, men som fortsetter å smi hestesko selv om bilselgerne falbyr sin nye oppfinnelse, de taper. Vi må med andre ord lete etter verdien, vi må lete etter knappheten.

 

Alt innhold må ikke lenger lages av mennesker

Et av fyndordene i dagens mediebransje er at innhold er viktig. Ja, ikke bare at innhold er viktig, men at godt innhold er viktig. Godt betyr gjerne brukbart. Unikt, gjennomarbeidet innhold som tilbyr reell verdi for leserne. De som snakker høyest om verdien av innholdet, er vi som lager det. Vi gjør det fordi vi mener at godt innhold er viktig, men vi gjør det naturligvis også fordi det er godt innhold vi lever av.

            Det interessante her er: Hva er godt innhold, egentlig? Er det artikkelen som gravejournalisten har brukt måneder på å lage, eller er det oppskriften på ripsgelé en sen torsdag kveld? Svaret er ja på begge. Opphavet og publiseringskanalen bak begge typer informasjon deler samme målsetning: Å komme fram til en betalende kunde. Begge vil så langt opp på Google-søkets ranking som mulig.

Jeg spurte en søkemotoroptimaliseringsspesialist om hva han syntes om ChatGPT. Han svarte at han hadde forbehold, men at han i prinsippet ikke så noen reell forskjell på en maskinskrevet tekst og en menneskeskrevet, så lenge de levde opp til visse krav for SEO. For sikkerhets skyld konfererte han ChatGPT – som var helt enig.

DALL·E 2023-01-06 14.05.14 - painting of ai taking over the media world

AI TAR OVER: Bilde laget av DALL-E med utgangspunkt i setningen: "painting of ai taking over the media world"

Vi lager innhold for at Google skal gi deg vårt svar på ditt spørsmål, øverst på siden. Over de andre

Vi skriver for søkemotorene. Vi vil ha høy ranking, enten på egne eller våre kunders vegne. Det er sånn vi kan håpe på å skaffe nok oppmerksomhet til å få nye kunder. Det gjelder byråer, bloggere, osv. Men det er tross alt kundene vi egentlig retter oss mot. Via en omvei. Ellers var innsatsen jo meningsløs.

            Det interessante her er at også Google selv ser slik på det. August-oppdateringen av algoritmen deres ble døpt «Helpful content update». Prinsippet er enkelt: Lag innhold til mennesker først, søkemotorer deretter. People-first-innhold vil bli foretrukket – ikke bare av leserne, men også algoritmene! Hvordan henger dette sammen med AI? Vel. Som ChatGPT har demonstrert er de nå bli så smarte at det for de aller, aller fleste av oss fremover kommer til å bli vanskeligere og vanskeligere å avdekke hva som er maskinskrevet og hva som er menneskeskrevet.

            Hvorfor? Fordi begge er i stand til å skrive nytt.

 

Bruk maskinlæring som en ressurs – eller bli utkonkurrert

Så hva gjør vi? Jeg tror vi må ta innover oss at fremskrittet kommer om vi vil det eller ikke. Ellers ender vi opp med en nisjebutikk som stadig får færre kunder, inntil det en dag er kroken på døra.

             Vi må se AI som en ressurs. Men kanskje vi i dette paradigmeskiftet kan trekke veksler på noen av de paradigmeskiftene som ligger bak oss, så vi ikke gjør samme feil igjen, denne gang bare med langt mer vidtrekkende konsekvenser? (Hadde de som oppfant bilen, stilt et par-tre kritiske spørsmål ved å tilrettelegge hele samfunnet etter en oppfinnelse som forpestet miljøet, hadde klimaspørsmålet kanskje sett annerledes ut.)

            Jeg tyr til ChatGPT for å høre hva den synes.

            Den er ikke sen med å ramse opp fordelene ved maskinlæring. «Men,» sier den:

            «Samtidig er det viktig å huske på at maskinlæring ikke kan erstatte menneskelig kreativitet og originalitet. Det er fortsatt mennesker som må sette dagsorden, bestemme hva som er viktig å skrive om, og gi teksten sin personlige stemme. Maskinlæring kan ikke erstatte menneskelige journalistikk og analytiske evner, og det er viktig at journalistikk fortsatt produseres av mennesker som kan sette sakene i perspektiv og bidra med kritisk tenkning.»

            Jeg kunne ikke ha vært mer enig. Eller vent litt! Burde jeg snarere være uenig?

 

*

Thomas J.R. Marthinsen

Written by Thomas J.R. Marthinsen

Senior tekstforfatter hos Coupler.